Error: Snapshot `serializing article with <embed> in <h3> 1` mismatched Expected: ""<section><h3><ndlaembed data-align="" data-alt="Ung jente tar en personlighetstest. Foto." data-caption="" data-resource="image" data-resource_id="6073" data-size="full" data-url="https://api.ndla.no/image-api/v3/images/6073"></ndlaembed></h3></section><section><p><strong>Personlighetstester kan si en del om deg, men ikke se dem som en fasit. Og ikke let etter supermennesket.</strong></p><p>Henriette Gjendine Hjerpaasen (19) var usikker på hva hun skulle gjøre etter videregående skole, og oppsøkte Trude Ekker, leder for karriereveiledning i selskapet Smart Karriere. Der tok Hjerpaasen blant annet personlighetstester for å finne ut hva slags yrker hun passet til.</p><p>– Personlighetstesten var en av mange faktorer som fikk meg til å velge hva jeg skulle gjøre videre i livet. Den fikk meg til å tenke mer på hva jeg selv ville, forteller hun.</p><p>Ifølge fagsjef i Norsk Psykologforening, Andreas Høstmælingen, brukes personlighetstester i seleksjonsprosesser, typisk ansettelsesprosesser, i stadig større omfang i Norge.</p><p>– Det er grunn til å ha en sunn, kritisk holdning til disse testene, de brukes ganske mye, sier han.</p><ndlaembed data-align="right" data-alt="Henriette Hjerp&#xE5;sen. Foto." data-caption="Henriette Hjerpaasen opplevde at personlighetstesten stemte bra med slik hun oppfatter seg selv." data-resource="image" data-resource_id="6072" data-size="full" data-url="https://api.ndla.no/image-api/v3/images/6072"></ndlaembed><h2>Personlighet</h2><p>Så hvor mye kan egentlig en god personlighetstest si om en person?</p><p>– En del, men ikke alt, sier Høstmælingen, og utdyper.</p><p>– Personlighet er rimelig konsistent på tvers av situasjoner og ulike roller, så hvis vi er pratsomme overfor naboen, er vi sannsynligvis det overfor kollegaer også. Testene kan gi en indikasjon på om man er utadvendt eller innadvendt, omsorgsfull eller kritisk, planmessig eller mer impulsiv, følsom for stress eller robust, eller om man aktivt oppsøker nye erfaringer eller holder fast i det kjente.</p><p>Imidlertid kan personligheten komme til uttrykk på forskjellige måter.</p><p>– I situasjoner og roller som stiller klare rollekrav, vil man kunne lære seg å håndtere kravene. Så hvor godt egnet man er til en jobb, dreier seg også om hvor lærevillig og motivert man er, sier han.</p><div data-type="framed-content"><h3>Femfaktormodellen</h3><p><strong>De fleste personlighetstester i dag tar utgangspunkt i den såkalte femfaktormodellen, med fem dimensjoner som ulike personlighetstrekk plasseres langs.</strong></p><p> </p><p>Under er eksempler på trekk i hver sin ytterkant av dimensjonene:</p><p> </p><p><strong>«Ekstroversjon»:</strong><br/> Får energi fra andre, selskapelig, interessert i andre. I motsatt ytterkant: Vil være for seg selv, tilbakeholden, ikke så avhengig av kontakt med andre for å trives.</p><p> </p><p><strong>«Medmenneskelighet»: </strong>Omsorgsfull, naiv, tillitsfull, tolerant, lett å omgås. I motsatt ytterkant: Hardfør, kritisk, kynisk.</p><p> </p><p><strong>«Planmessighet»:</strong> Velorganisert, planleggende, ansvarlig, selvdisiplinert. I motsatt ytterkant: Sorgløs, ustrukturert, styrt av interesse, impulsiv.</p><p> </p><p><strong>«Nevrotisisme»: </strong><br/>Følsom for stress, urolig, tviler på seg selv. I motsatt ytterkant: Stabil, rolig, robust, takler avvisninger og stress.</p><p> </p><p><strong>«Åpenhet for erfaring»:</strong> Oppsøker nye erfaringer aktivt, nysgjerrig, kreativ, utradisjonell. I motsatt ytterkant: Mer fastlåst tankemønster, tenker mer konkret, realistisk, holder fast i det kjente.</p><p> </p><p>(Kilde: Andreas Høstmælingen, Norsk Psykologforening)</p></div></section><section><h2>Ingen fasit</h2><p>En annen forutsetning er at den som utfører testen, er bevisst på hvordan den skal brukes.</p><p>– I kombinasjon med andre metoder og verktøy kan en personlighetstest være veldig nyttig. Men man kan ikke bruke det som et fasitsvar på hvem du er og hvordan du vil oppføre deg, sier Høstmælingen, og advarer mot å

Error: Snapshot `serializing article with mathml tags 1` mismatched Expected: ""<section><ndlaembed data-align="" data-alt="Ulikhet 4" data-caption="" data-resource="image" data-resource_id="18284" data-size="full" data-url="https://api.ndla.no/image-api/v3/images/18284"></ndlaembed><h2>Hva er budsjettkontroll?</h2><p>Normalt er vi ferdig med driftsregnskapet 10–15 dager inn i neste måned. Detinnebærer for eksempel at driftsregnskapet for januar måned er ferdig 10.–15. februar. En av de analysene vi da bør gjøre, er å sammenlikne driftsregnskapet for januar med driftsbudsjettet for januar.</p><h2>Hvordan gjør vi det?</h2><p>En sammenlikning mellom driftsregnskap og driftsbudsjett er en viktig del av økonomistyringen.</p><ol> <li>Først sammenlikner vi selve driftsresultatet for måneden meddet driftsresultatet som er budsjettert for måneden.</li> <li>Så ser vi på summen av driftsinntektermot det som er budsjettert.</li> <li>Videre gjør vi det samme med summene av varekostnader, lønnskostnader og faste kostnader. Vi ser altså først på alle hovedsummene.</li> <li>Deretter bør vi sammenlikne på kontonivå, detaljnivå. Vi konsentrerer oss om der det er store avvik mellom regnskap og budsjett.</li> </ol><h2>Eksempel på budsjettkontroll</h2><p>Alt dette er det enkelt å gjøre i et regneark. Du får fram avvikene i kroner og i prosent. Se oppsettet nedenfor. Salget gjelder desember måned for en blomsterbutikk, og utviklingen er positiv.</p><table><thead><tr><th rowspan="2">Tekst</th><th>Regnskap</th><th>Budsjett</th><th colspan="2">Avvik</th></tr></thead><tbody><tr><td><strong>kr</strong></td><td><strong>kr</strong></td><td><strong>kr</strong></td><td><strong>%</strong></td></tr><tr><td>Varesalg</td><td>50 000</td><td>45 000</td><td>+5 000</td><td>+11,1 %</td></tr><tr><td>Varekostnader</td><td>30 000</td><td>26 000</td><td>+4 000</td><td>+15,4 %</td></tr><tr><td><strong>Bruttofortjeneste</strong><strong><br/></strong><strong> (dekningsbidrag)</strong></td><td><strong>20 000</strong></td><td><strong>19 000</strong></td><td><strong>+1 000</strong></td><td><strong>+5,3 %</strong></td></tr><tr><td>Lønn</td><td>8 000</td><td>7 800</td><td>+200</td><td>+2,6 %</td></tr><tr><td>Arbeidsgiveravgift</td><td>1 120</td><td>1 092</td><td>+28</td><td>+2,6 %</td></tr><tr><td>Strømkostnader</td><td>1 000</td><td>1 200</td><td>–200</td><td>–16,7 %</td></tr><tr><td>Husleie</td><td>2 000</td><td>2 050</td><td>–50</td><td>–2,4 %</td></tr><tr><td>Avskrivinger</td><td>1 200</td><td>1 400</td><td>–200</td><td>–14,3 %</td></tr><tr><td>Rentekostnader</td><td>1 000</td><td>800</td><td>+200</td><td>+25,0 %</td></tr><tr><td><strong>Sum indirekte kostnader</strong></td><td><strong>14 320</strong></td><td><strong>14 342</strong></td><td>–<strong>22</strong></td><td>–<strong>0,2 %</strong></td></tr><tr><td><strong>Resultat</strong></td><td><strong>5 680</strong></td><td><strong>4 658</strong></td><td><strong>+1 022</strong></td><td><strong>+21,9 %</strong></td></tr></tbody></table></section><section><h2>Tiltak ved avvik</h2><p>Er avvikene store, bør vi straks sette inn tiltak for å rette på dette. Bare på den måten kan vi unngå tilsvarende avvik de kommende månedene. Uten å sette inn tiltak er det liten verdi i en avviksanalyse.</p><p>Hvis vi finner avvik tidlig i året,har vi muligheter for å rette det opp. Finner vi derimot store avvik mot slutten av året, er løpet kjørt.</p><h2>Forklaring på en del utregninger</h2><h3>Varesalg</h3><p>Vi har solgt for 5000 kr mer enn planlagt. Det utgjør en økning på 11,1 %. Vi regner økningen i prosent i forhold til budsjettet:</p><p><math xmlns="http://www.w3.org/1998/Math/MathML"><mfrac><mrow><mn>5</mn><mo>&nbsp; </mo><mn>000</mn><mo>&nbsp; </mo><mi>kr</mi><mo>&nbsp; </mo><mo>·</mo><mo>&nbsp; </mo><mn>100</mn><mo>&nbsp; </mo><mo>%</mo></mrow><mrow><mn>45</mn><mo>&nbsp; </mo><mn>000</mn><mo>&nbsp; </mo><mi>kr</mi></mrow></mfrac><mo>=</mo><mn>11</mn><mo>,</mo><mn>1</mn><mo>&nbsp; </mo><mo>%</mo></math></p><p>Hvis vi derimot hadde solgt for mindre enn planlagt, hva tror du det skyldes? Hva kan du gjøre for å rette opp i dette?</

Error: Snapshot `serializing article with sup tag 1` mismatched Expected: ""<section><h2>Opprinnelig friksjonstrykk i systemet</h2><p>Brønnen er 2500 m dyp, og casingskoen er satt ved 2300 m. <br/>Boreslammets densitet er 1,20 sg. Friksjonstrykkgradienten er 0,02 bar/meter i borerørene og 0,001 bar/meter i ringrommet ved 40 spm. Trykkfallet gjennom dysene er 20 bar.</p><p>1) Det hydrostatiske trykket i bunnen av brønnen er:</p><p><strong>phydBH = 1,20 ∙ 0,0981 · 2500 = 294,3 bar</strong></p><p>2) Når pumpen leverer 40 spm, er trykket på overflaten det sammenlagte trykket i systemet:</p><p>ppumpe1 = pfdp + pfdyser + pfr</p><p>pfdp = 2500 · 0,02 = 50 bar</p><p>pfdyser = 20 bar</p><p>pfr = 2500 · 0,001 = 2,5 bar</p><p><strong>Sum friksjonstrykk: 50 + 20 + 2,5 = 72,5 bar</strong></p><p>3) Sirkulasjonstrykket i bunnen av brønnen:</p><p>pBH1 = phyd + pfr</p><p><strong>pBH1 = (2500 · 0,0981 · 1,20) + 2,5 = 296,8 bar</strong><strong><br/></strong></p><h2>Økning i væskestrøm</h2><p>Vi fortsetter med å øke pumperaten til 80 SPM.</p><p>4) Sirkulasjonstrykket på overflaten viser nå:</p><p>pf2 = pf1 (Q2/Q1)²</p><p><strong>pf2 = 72,5 · (80/40)</strong>^{<strong>2</strong>}<strong> = 290 bar</strong></p><p>5) Sirkulasjonstrykket i bunnen av brønnen:</p><p>pBH2 = pfr2 + phyd1</p><p><strong>pBH2</strong> = <strong>2,5 · (80/40)</strong>^{<strong>2</strong>}<strong> + </strong><strong>294,3 = 304,3 bar</strong><strong><br/></strong></p></section><section><h3><em>Fordypning</em></h3><p>Nå er endringen på grunn av høyere pumperate. Her bruker vi formelen pf2 = pf1 (Q2/Q1)²</p><div data-type="framed-content"><p>i) Ny friksjonsfaktor i ringrommet:</p><p>pfr2 = 2,5 · (80/40)²= 10 bar</p><p><strong>Friksjonsgradient: 10/2500 = 0,004 bar/meter</strong><strong><br/></strong></p><p>ii) Ny friksjonsfaktor i borestrengen:</p><p>pfdp2 = 50 bar · (80/40)² = 200 bar</p><p><strong>Friksjonsgradient: 200/2500 = 0,008 bar/meter</strong><strong><br/></strong></p><p>iii) Ny friksjon i dysene:</p><p><strong>pfdyser2 = 20 · (80/40)</strong>^{<strong>2</strong>}<strong> = 80 bar </strong><strong><br/></strong></p></div></section><section><h2>Endring i boreslammets densitet</h2><p>Boreslammets densitet er 1,25 sg, og pumperaten er 80 SPM.</p><p>6) Trykket på overflaten:</p><p>pf2 = pf1 · (d2/d1)</p><p><strong>pf2 = 290 · (1,25/1,20) = 302 bar</strong></p><p>7) Sirkulasjonstrykket i bunnen av brønnen:</p><p>pBH3 = phyd2 + pfr3 </p><p><strong>pBH3 = (2500 · 0,0981 · 1,25) + 10 · (1,25/1,20) = 317 bar</strong></p></section><section><h3><em>Fordypning</em></h3><p>Her regner vi ut hydrostatisk trykk til casingskoen og friksjonstrykket i ringrommet over casingskoen.</p><div data-type="framed-content"><p>phydcs = 2300 · 0,0981 · 1,25 = 282 bar</p><p>pfrcs = pfr3 · (2300/2500) = 10 · (1,25/1,20) · (2300/2500) = 9,59 bar</p><p><strong>Samlet trykk ved casingskoen: 282 + 9,59 = 291,6 bar</strong></p></div></section><section><h2>Brønnens lengde øker</h2><p>Boringen går framover, og brønnen er <strong>3200 meter </strong>lang. Boreslammets densitet er <strong>1,25 sg, </strong>og vi sirkulerer med sakte rate for å måle friksjonen i systemet, <strong>40 SPM</strong>.</p><p>Vi regner ut friksjonen på 3200 meter med friksjonsfaktoren for 40 spm med 1,20 sg og multipliserer med forholdet for økning av densitet.</p><p>8) Nytt friksjonstrykk:</p><p>ppumpe = pfdp3 + pfdyser3 + pfr4</p><p>pfdp3 = 3200 · 0,02 · (1,25/1,20) = 67 bar</p><p>pfdyser3 = 20 · 1,25/1,20 = 21 bar</p><p>pfr4 = 3200 · 0,001 · (1,25/1,20) = 3,3 bar</p><p><strong>Samlet friksjonstrykk i systemet: 91 bar</strong></p><p>9) Trykket i bunnen av brønnen:</p><p>pBH4 = phyd3 + pfr4</p><p>phyd3 = 3200 · 0,0981 · 1,25 = 392,4 bar</p><p>pfr4 = 3,3 bar</p><p><strong>Samlet bunntrykk: 396 bar</strong></p></section><section><h3><em>Fordypning</em></h3><p>Samlet bunnhullstrykk kan uttrykkes i densitet og heter ECD når vi sirkulerer:</p><div data-type="framed-content"><p>PBH5 = 392,4 + 3,3 · (80/40)² = 405,6 bar</p><p>p = d · g · h</p><p>d

Error: Snapshot `serializing article with table tag and attributes 1` mismatched Expected: ""<section><ndlaembed data-align="" data-alt="Regnskap. Foto." data-caption="" data-resource="image" data-resource_id="2935" data-size="full" data-url="https://api.ndla.no/image-api/v3/images/2935"></ndlaembed><h2>Balanse</h2></section><section><p>For å lære oss reglene skal vi se nærmere på balansen. Det er balansen som er selve «oppfinnelsen» når det gjelder måten vi fører regnskap på. Den danner grunnlaget for all regnskapsførsel. Måten balansen er bygd opp på, bestemmer hvordan alt innenfor regnskap skal føres.</p><p>All kapital vi har skaffet oss, fører vi på høyre side under <em>Egenkapital og gjeld.</em> Vi kaller det gjerne <em>kapitalanskaffelsen</em>. Det vi har brukt kapitalen til, plasserer vi til venstre under <em>Eiendeler</em>. Det kaller vi <em>kapitalanvendelsen</em>, se illustrasjonen nedenfor:</p><table><thead><tr><th colspan="4">Balanse</th></tr></thead><tbody><tr><td colspan="2"><strong>Eiendeler</strong></td><td colspan="2"><strong>Egenkapital</strong><strong><br/></strong><strong> og gjeld</strong></td></tr><tr><td colspan="2">Kapitalanvendelse:<br/> hvor pengene er brukt</td><td colspan="2">Kapitalanskaffelse:<br/> hvor pengene kommer fra</td></tr></tbody></table><h2>Det doble bokføringsprinsippet</h2></section><section><p>Dette uttrykket kan høres litt vanskelig ut. I balansen står på en måte de samme pengene på begge sider av oppstillingen. Det kaller vi <em>dobbel bokføring</em>. Bokføring er betegnelsen på å føre et regnskap. Fordi summen er lik på begge sider, snakker vi om balanse. For at regnskapet hele tida skal balansere, må vi alltid føre hendingene to ganger, en gang til høyre og en gang til venstre. Venstre side kaller vi <em>debet</em>, og høyre side er <em>kredit</em>.</p><p>Når vi fører et bilag, må det alltid være <em>lik sum i debet og kredit.</em> Vi kan illustrere det med en såkalt T-konto, der vi for eksempel har solgt varer for 1000 kr kontant.</p><table><thead><tr><th colspan="4">Inntekter</th></tr></thead><tbody><tr><td colspan="2">Debet</td><td colspan="2">Kredit</td></tr><tr><td colspan="2"> </td><td colspan="2">1 000</td></tr></tbody></table><table><thead><tr><th colspan="4">Kontanter</th></tr></thead><tbody><tr><td colspan="2">Debet</td><td colspan="2">Kredit</td></tr><tr><td colspan="2"> 1 000</td><td colspan="2"> </td></tr></tbody></table><p>Du ser at vi har ført samme sum en gang til kredit og en gang til debet. Hvorfor summen går i kredit på den ene kontoen og i debet på den andre kontoen, krever nærmere forklaring. Det er her tommelfingerreglene kommer inn.</p><h2>Tre regnskapsregler</h2><p>Balansen består av tre hovedgrupper: eiendeler, egenkapital og gjeld. Alle eiendelskontoene brukes på samme måte hver gang vi fører på dem. Det samme gjelder egenkapitalen og gjelda: Når vi fører i debet eller i kredit på en av kontoene, blir effekten alltid den samme.</p><p>Det er lurt å tenke på hvor i balansen de tre hovedgruppene står:</p><table><thead><tr><th colspan="4">Balanse</th></tr></thead><tbody><tr><td colspan="2"><strong>Eiendeler</strong></td><td colspan="2"><strong>Egenkapital</strong><strong><br/></strong><strong> og gjeld</strong></td></tr><tr><td>Debet øker</td><td>Kredit minker</td><td>Debet minker</td><td>Kredit øker</td></tr></tbody></table><p>Ser du at de tre hovedgruppene oppfører seg etter hvor de står i balansen? Økning og minking skal føres samme vei som hovedgruppa står i balansen. Altså øker vi eiendelene ved å føre i debet, mens vi øker egenkapitalen og gjelda ved å føre i kredit.</p><p>Vi kan derfor sette opp disse tre reglene:</p><div data-type="framed-content"><p><strong>Regel 1</strong></p><p>Debitering av en eiendelskonto: øker verdien</p><p>Kreditering av en eiendelskonto: reduserer verdien</p></div><div data-type="framed-content"><p><strong>Regel 2</strong></p><p>Debitering av en gjeldskonto: reduserer gjelda</p><p>Kreditering av en gjeldskonto: øker gjelda</p></div><div data-type="framed-content"><p><strong>Regel 3</stro

Process completed with exit code 1.